For noen dager siden døde en mann som kan godt regnes som en av de mest innflytelsesrike forfattere i det tjuende århundre. Han er også høyt oppe på listen over mine yndlingsforfattere, helt siden vi ble "tvunget" å lese en av bøkene hans på skolen. Alexander Solzhenitsyn bisettes i Moskva i dag, og siden jeg allerede har skrevet litt om litteratur før, så ville jeg nevne noe om det i bloggen min. Solzhenitsyn er mest kjent som en bekjemper av kommunisten, som offentliggjorde sannheten om Stalins fangeleirer i blandt annet "Gulag Archipelago" og "En dag i livet til Ivan Denisovich", noe han selv hadde opplevd etter å ha kritisert Stalin i 1945. For den siste boken fikk han Nobelpris i litteratur i 1970 som han ikke kunne ta imot før fire år senere, men ble også forfulgt og måtte til slutt forlate Russland i 1974.
Først i Tyskland og så i USA fortsatte han å kritisere både Sovietunionen og NATO, og skrev sin egen versjon av historien om den Russiske Revolusjonen. Han vendte tilbake til Russland i 1994, og fortsatte å leve der inntil sin død.
Selv har jeg lest bøkene hans først på russisk og så på engelsk (for skolen) og syntes at oversetterne misforsto ham, og det gjorde også de vestlige kritikerne. Det er visse, til tider religiøse og nasjonalistiske verdier Solzhenitsyn hadde som ikke kommer frem i de vestlige oversettelsene. Men uansett så vil jeg anbefale bøkene hans sterkt til alle som er interissert i historie, politikk eller menneskerettigheter. De er virkelig verdt å lese.
R.I.P Alexander Solzhenitsyn
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar