lørdag, juli 26, 2008

This is my art


Det ser ut som at vi motebloggerne har fått unødvendig mye ris i det siste, uten at jeg skal nevne noen navn, for det blir altfor barnslig, og det er ikke det jeg vil frem til. Vi blir beskyldt for å være overfladiske, å bruke svindyre plagg kun en gang for å så kaste de og for å være blonde bimboer som kun bryr oss om klær og utseende (og jeg er ikke blond en gang). Vi blir fortalt at vi burde gi pengene våre til veledige organisasjoner istedenfor å bruke de på shopping (kan noen værsåsnill forklare når noen ”holier than thou” folk fikk rett til å bestemme hvordan folk skal bruke pengene sine?) og mye annet. Jeg er selv ikke lett såret av tilfeldige folk sine kommentarer, men føler nesten at jeg må skrive dette på vegne av alle de andre jentene (og guttene) som driver med moteblogging.

Nå hadde jeg jo spesialisert i naturfag (men det tror vel ingen siden jeg er moteblogger og da selvfølgelig må være en steindum bimbo) og ikke språk og litteratur eller media på videregående, og det er sikkert noen jenter som kan argumentere mye bedre enn meg, men først og fremst vil jeg si at noen av anklagene mot oss er fullstendig latterlige. Jeg har ennå ikke sett en eneste moteblogg hvor forfatteren åpenlyst fortalte om at de kastet sine nye merkeplagg i søpla etter å ha brukt dem en eneste gang. Folk som selger klærne sine videre eller gir de til Fretex (der har dere veledigheten deres) har jeg derimot hørt om, og det ser jeg absolutt ikke noe galt i. Ingenting blir sløst på den måten. Og da vil jeg jo også nevne at en flertall fashionistaer er flittige secondhand shoppere. Der har dere miljøvennligheten.

Og så kommer anklagene om hvor useriøse vi er. For siden vi kan være så forfengelige at vi bryr oss om utseendet vårt så kan vi umulig bry oss om ”viktige” ting som miljø, politikk, religion, peace on earth, you name it. Nei, vi må selvfølgelig bli fremstilt som fullstendige idioter som ikke har hjerneceller nok til å forstå noe annet enn prisen på designerkjoler, og da er det ingen som bryr seg om at det er noen blandt oss som får toppkarakterer på skolen/universitetet, har en spennende jobb og er på vei mot en strålende karriere og er rett og slett faktisk er velfungerende medlemmer av samfunnet.

Janteloven er utrolig sjærmerende, faktisk. Man skal helst være trendy, men ikke bry seg for mye om mote, velsminket, men ikke i noe tilfelle skal det være for dramatisk, og vellykket men ikke noe bedre enn de andre. De av oss som ikke gidder å gå rundt i joggebukser (nå snakker jeg vel å merke om jenter på min egen alder) og jobber mot å skaffe sitt eget, unik stil blir sett ned på som forfengelige, overfladiske og blir ikke tatt seriøst. Ergo ryktene om at vi ”kaster” ting etter en gangs bruk.

Og så til slutt vil jeg bare si at for noen av oss, meg inkludert, så er mote et vakkert kunstform som inspirerer oss, og som vi bruker som et form for utrykk. For de som sier at mote er unødvendig og overflødig vil jeg bare spørre: Er ikke maleriene til Picasso, Van Gogh, Monet eller hvilken som helst annen kunstner overflødig? Var ikke musikken til Beatles, Sex Pistols, eller om man ønsker å gå lenger tilbake i tiden Bach, unødvendig? Jeg tviler virkelig at noen av de som kritiserer motekunsten, selv de mest utilitære av de, hadde svart ja på noen av de spørsmålene.
Og til de som føler for å erklære at de helt fint kan gå rundt i fillete klær og ikke dusje i flere dager så vil jeg si at de har fullstendig rett til det. Men da skal de værsåsnill og unngå å krisisere oss som faktisk bryr seg om hvordan inntrykk vi har på andre (or so they think) og ikke dømme oss som overfladiske idioter om de selv ikke vil bli dømt. Ellers forbeholder jeg meg retten å ikke måtte sitte ved siden av en sånn person på en overfylt T-Bane på en særdeles varm dag.


Ingen kommentarer: