Fashion is fashion, style is style?

Hva innebærer det egentlig å ha en egen stil? Alle som noenlunde bryr seg om klær og mote vil påstå at det er akkurat stil som er viktigst. Til og med de som påstår å ikke bry seg om utseende legger ubevist merke til stilen sin, som da gjerne enten skiller seg dramatisk fra alle andre, eller, tvert i mot, prøver å være en del av massen, og ikke dra for mye oppmerksomhet mot seg. Eller kan det fortsatt kalles stil da?

Stil for meg er uavhengig av trender. Se for eksempel på Audrey Hepburn, som er en av de største eksemplene på at man kan være moteriktig uten å følge den slavisk. Audrey fant tidlig sin egen stil, og med hjelp av Hubert Givenchy var hun alltid vakker og velkledt gjennom de førti lange årene av sin karriere. Hun fulgte aldri trender, og stilen hennes forandret seg lett gjennom årene, men var alltid veldig henne.

Men hva skal til for å kalle en stil for sin egen? Må man passe seg inn i ett stereotype, en eneste label for at folk skal kjenne igjen stilen din? Jeg kan bla gjennom de mange outfits jeg har lagt ut her gjennom de månedene jeg har blogget, og man finner mange stiler igjen der. Preppy, casual bohem, klassisk, indie, rocka. You name it. Betyr det da at jeg ikke har noe egen stil. Det mener ikke jeg, for selv om jeg eksperimenterer litt så er jeg veldig klar over ting jeg liker og ikke liker. Og om jeg skulle sette meg selv i bås så hadde jeg nok kalt stilen min for "glam indie". *smil*

Men noe jeg synes er absolutt nødvendig for å utvikle en unik stil er det å tørre å skille seg ut. Man må rett og slett drite i hva alle andre mener. Om det da skal være det å gå med høye sko på skolen, gjøre som Audrey og alltid se velkledd ut selv når andre går rundt i slitte joggebukser og uggs, eller å gå for full on gothic lolita, punk, eller grunge.

Det er mange som snakker om stilikoner, og det gjør jeg nok også med mine stylespiration innlegg. Jeg synes det er bra å få inspirasjon av for eksempel kjendiser, spesielt for de som er nybegynnere når det gjelder mote. Det jeg derimot ikke liker er folk som kopierer stilen til den mest populære dama uten å tilføye noe personlig til den. Poenget med stilikoner er, for meg, å finne inspirasjon til bruk av forskjellige klær, og utvikle den derifra.

Det finnes mange kilder til inspirasjon når det gjelder å utvikle sin egen stil, både i moteblader, i diverse moteblogger og streetstyle blogger, på den røde løperen og i sladreblader, og til og med i musikken, gamle filmer og skjønnlitteratur. Det gjelder bare å være åpen til det meste, hente inspirasjon og gjennomføre det i hverdagen og ikke glemme at man er unik og awesome.

Som Coco Chanel engang sa: “Fashion fades, only style remains the same.”